Feilkilder

Det er stor usikkerrhet angående forskningen på dette området. Utstyret som brukes er gammelt og unøyaktig, og det tar mange år å fullføre hver undersøkelse. Forskerne på dette området savner mer moderne utstyr og forskningsmidler. Forskerne har forskjellige meninger om hva som vil skje videre på grunn av unøyaktigheten av målingene.
Det har også vært svingninger i fiskebestandene tidligere på grunn av overfiske, og det er fremdeles noen som påstår at svingningene idag har en sammenheng med dette.

Oppsummering

Man kan tydelig se at det har skjedd temperaturforandringer i havet i løpet av de siste årene, og det er nokså sikkert at disse skyldes global oppvarming. Temperaturforandringene har enda ikke forårsaket de største forandringene i økosystemene, men hvis utviklingen fortsetter, vil vi se flere positive, men flest negative konsekvenser. De marine økosystemene er uhyre komplekse saker der den minste variasjon kan få store ringvirkninger på hele økosystemet.

Det er mange teorier om hva som vil skje med fisken. Mest sannsynlig vil fisken vår forflytte seg nordover og østover, og det vil komme til ny fisk fra sør. Nye bakterier, alger og sykdommer vil også kunne overleve i det nye og mildere klimaet. Flere viktige fiskearter riskikerer også å bli betydelig redusert i antall. Bestanden av flere av de små fiskeartene, som er en viktig næringskilde for de større, kan bli kratig redusert. Det vil få ringvirkninger oppover i næringskjedene. Det er usikkert om Norge vil tjene eller tape penger på utviklingen, men flere teorier antyder at vi først vil tjene mer på det, men tape etter at temperaturen stiger høyere enn 1C over normalen.

Det vil komme mer CO2 i havet, som vil gjøre det surere. Dette vil ha uante, men sannsynligvis store effekter på økosystemene.

Fiskeri er en utrolig viktig næring for Norge, og det er derfor viktig at Norge leder an i forskningen på hva som vil skje med fisken, og kommer med en handlingsplan for hva som kan gjøres.

Når CO2 blir tatt opp av havet...

En av de faktorene som bidrar til global oppvarming, er drivhusgasser. Og den drivhusgassen som øker mest på nåværende tidspunkt er CO2. Havet tar opp 1/3 av CO2-innholdet i luften. Det er ikke forsket så mye på hva som skjer når det blir økt CO2 i økosystemene, bare på enkelte arter, men forskningen som er gjort viser at det vil skje store omveltninger. Økt CO2 vil ha
dramatisk effekt på diverse prosesser i havene, for viktige arter og organismer.
Det som skjer når havet tar opp mye CO2, er at pH-verdien synker, og det blir surere. Allerede i dag har man sett forsuring av overflatevannet globalt, siden den industrielle revolusjon, og man regner med at det til sammen vil ha skjedd en forsuring på 0,4 pH-enheter innen 100 år.
Eksperimenter som forskere har gjort, viser at det særlig går ut over kalkdannede organismer, som koraller. Kalkskallene blir dannet seinere enn vanlig, eller de blir ikke dannet i det hele tatt. Også viktige algearter får store skader. Forskjellige algearter bruker karbon på forskjellige måter, og denne konkurransebalansen blir forstyrret når CO2-nivået endrer seg.
Man forventer altså at mange store, viktige marine økosystem vil bli påvirket, som prosessene med planteplankton.

* Illustrasjonen viser mengden CO2 i havet gjennom årets 12 måneder. Rød = mye, Blå = lite

Økonomiske konsekvenser

I første omgang vil fiskenæringen tjene på temperaturstigningen i havet. Fisken vokser 10% raskere for hver °C temperaturen i vannet øker med, så lenge det ikke blir altfor varmt. Den økte temperaturen gjør også at vi kan drive oppdrett av mer varmekjære arter, som piggvar. Det er ganske sikkert at det vil komme mer fisk i havet, fordi høyere temperatur fører til økt rekruttering, og i tillegg vil det komme flere arter sørfra. Det kan hende at vi ikke vil tjene mer penger selv om det blir mer fisk, fordi at de nye fiskeslagene vil bli konkurrenter med torsk og sild, som vi tjener veldig mye penger på å selge. Hvis de nye fisketypene utkonkurrerer torsk eller sild, vil vi tape penger fordi de nye artene er mindre verdt.

Hvis temperaturen stiger med mer enn 1 °C, vil det oppstå en del problemer. Det vil komme flere nye parasitter, giftige alger og sykdommer, som tidligere ikke har kunnet leve i vårt kalde klima. Det er mulig at en del torsk, sild og hyse vil flytte seg lenger nord-øst, og dermed inni russisk økonomisk sone.

En annen ting som må tas i betraktning er at den økte temperaturen langs kysten vil føre til flere stormer. Dette kan føre til at flere skip forliser, og det vil bli store økonomiske tap for fiskenæringen hvis disse skipene lekker ut olje eller radioaktivt avfall. Da vil mye av fisken i oppdrettsanlegg og fiskelarvene i området dø, og verdien på all norsk fisk vil synke.

Nye fiskearter

Ettersom den globale oppvarmingen fortsetter, kan man i løpet av dette århundre merke et inntog av mer eksotiske fiskearter i Nordsjøen. Middeltemperaturen i Nord-Atlanteren er allerede hevet, og det er god grunn til å forvente en endring i fiskeslagene de forskjellige stedene. Endringen ventes å skje hovedsakelig ved at fiskearter som opprinnelig holder til å varmere farvann – som Middelhavet – trekker nordover og/eller østover. Hva som vil skje etter at de fremmede artene har dukket opp er usikkert, men man regner med at det vil skje en endring i økosystemene i større eller mindre grad.

Utberedelsen av nye arter har delvis allerede inntruffet, man ser for eksempel at både ansjosen og sardinen forflytter seg lenger og lenger nord, på grunn av økt temperatur. Disse fiskene holder opprinnelig til i Middelhavet, og blir fisket i land som Italia, Frankrike og Spania. Men at ansjosen og sardinen trekker nordover er ikke den største bekymringen for Norge. Det er derimot mer bekymringsverdig at prognosene sier at torsken vil trekke mot Russland, ifølge de norske havforskerne. Det som kan skje er at andre fisker, som sild, invaderer torskens habitat i Nordsjøen, og torsken kan komme til å oppholde seg lenger og lenger i russiske farvann i Barentshavet. En annen grunn til at torsken kan trekke nordover, er at lodda, som er torskens hovedmatkilde, trekker nordøst pga temperaturøkning, og torsken vil følge etter. Dette er bekymringsfullt fordi torsk er en viktig art for Norge, mens de artene som erstatter torsken, som ansjos, er mindre verdifulle.

Kolmule, som for 15 år siden var en fremmed art i Barentshavet, kan nå observeres i til dels store mengder. Det samme tilfellet ser man med nordøst atlantisk makrell. Den pleier å svømme inn i Nordsjøen og nordover langs norskekysten om sommeren, og observeres nå lengre nord for hvert år. Denne utberedelsen skjer i takt med temperaturøkningene, som igjen skyldes global oppvarming.

Endring i gytingsmønster

Pågrunn av klimaforandringene vil gytingsmønsteret til fiskene forandre seg. Vannet blir varmere og det betyr forandringer. Det sies at når temperaturen til vannet blir varmere vil det bli bedre forhold for gyting. Som man kan se på skjemaet nedenfor. I Sunnmøre er det så mye sild som er der for å gyte, at fiskerne har problemer med å fange dem. I dag ser det ut til at det er mye fiskeyngel i havet. Men det ser ut som at det er negativt for lodde, og det kan gi konsekvenser for både torsken og silden. Hvis det er mye sild i havet vil silden spise larver av lodde og det betyr at det ikke vil være nok lodde til torsken, som derfor kan begynne med å spise sin egen yngel og andre arter.

En stor ting er at oppblomstringen av forskjellige arter forandrer seg, for eksempel blomstrer planteplankton tre uker tidligere enn før, mens dyreplankton bare 10 dager før, og da blir ikke planteplanktonet unyttet godt nok.
Taren i norske farvann er truet av mangel på lys siden lyset blir stoppet av partikler som har kommet av milde vintre og varmere vann. Når tangen forsvinner, forsvinner oppvekstområder for fisk, krabber og hummer.
Det varme vannet kan også true oppdrettstorsken, der NRK melder at torsken har dødd av stress under gyting ved høy temperatur.

Forflytting og forandring i livssyklus

Varmere klima og hav har stor innvirkning på alt livet i havet og på fiskenes vaner og livssyklus. Varmen påvirker for eksempel planktonblomstringen. Planktonblomstringen er livsviktig for alt liv i havet. Det typiske for marine økosystemer i nord, er at planteplankton blomstrer opp og fordobler seg i korte perioder. Da når også dyreplanktonet, som beiter på planteplankton, sin topp. På grunn av høyere temperaturer i havet blomstrer planteplanktonet nå tre uker tidligere enn før, mens dyreplanktonet når sin topp bare ti dager tidligere. Dette gjør at den går glipp av veldig mye av energien som den igjen skal overføre oppover i næringskjedene til de store fiskene, havpattedyrene, sjøfuglene og andre. Dette får altså konsekvenser for alle i de marine økosystemene.

Endringene i temperaturen i havet kan ha direkte innvirkning på fiskenes leveområder og vandringsmønster. For de fleste fiskeartene vil svaret på varmere vann være å flytte nordover.
Det kan bli for varmt for silden og makrellen i Nordsjøen, og den vil vandre nordover. Vi kan få gode fangster av makrell utenfor Nordland, der det var utenkelig å få makrell for ti år siden.

I Norskehavet vil også en temperaturøkning føre til at makrellen vandrer nordover om sommeren, og makrellstørje kan bli utbredt i Norskehavet igjen. Temperaturøkningen vil også trolig føre til at silda oppholder seg i lengre perioder i den vestlige delen av havet, og at den tar opp sin gamle vane med å dra på sommerbeite ved Island og overvintre i Norskehavet, slik den gjorde før sildebestanden ble knekket på 1960-tallet. Men silda vil trolig fortsette å gyte på de tradisjonelle gyteplassene.

De forskjellige områdene i Barentshavet vil oppleve ulik grad av oppvarming. Isgrensen vil flytte seg lengre nord om vinteren og dette medfører at den planktonproduksjonen som er knyttet til isens tilbaketrekning om sommeren vil få dårlige vilkår. Det kan igjen forplante seg oppover i næringskjedene. Oppvarming vil sannsynligvis også føre til at torsk, hyse, sild og lodde får en mer østlig utbredelse. En større del av torsken vil oppholde seg i russisk økonomisk sone. Også lodda vil fordele seg i nordøstlige deler av havet, spesielt om høsten.

Her er en animasjon vi har laget om eventuelle forflytninger av fiskeslagene i Norge. De nye fiskeslagene du kan se på slutten av filmen er ansjos, tunfisk, sardiner og hestemakrell.
http://www.youtube.com/watch?v=u3pOEEBDEnw